FOLKEDIKTNING

Folkediktning er en sjanger som ble til i Middelalderen og som har levd muntlig blant folk i mange hundre år før den ble samlet og skrevet ned. Mesteparten av folkediktningen ble samlet og skrevet ned på 1800-tallet. Men det er ikke bare det som er skrevet ned på 1800-tallet som er folkediktning. Mye fra den norrøne mytologien kan også regnes som folkediktning, også vandrehistorier, vitser, gåter og lignende er folkediktning bare av nyere dato.
Noen eksempler på folkediktning er eventyr, sagn, ordtak, vitser og rim.

Kjennetegn på folkediktning:
- ukjent opphav
- ikke tids- eller stedbestemt
- overnaturlige eller mystiske elementer
- figurene er typer
- handlingsgangen er enkel og ofte bygd rundt en konflikt
- faste komposisjonselementer (scener)
- faste uttrykk (det var en gang...)
- gjentakelser (tretallsregelen)